When in Rome...

"Vi skulle tømt en sjokoladeautomat..." synger Alf Prøysen og Otto Nielsen. "Men vi fikk aldri tid!" Som oss gutta, i Roma. En by full av kulturelle severdigheter. Og fortauscaféer som serverer iskaldt øl, mens romerinnene svinser forbi i korte skjørt i septembervarmen...

Syv gamle venner på guttetur til Roma: Vi har kjent hverandre i 40 år. To bor i USA og har reist langt. Fem lever travle liv i Norge, men prioriterer en langhelg for gammelt vennskaps skyld. Vi skulle ha besøkt Peterskirken, selvsagt; du kan jo ikke være turist i Den evige stad uten å besøke verdens mest berømte katedral. Men så er det det, da, at det er så veldig lang kø for å komme inn der. Har vi tid? Nja – det er vel et definisjonsspørsmål. Vi setter oss på en fortausrestaurant for å vurdere saken. Og bestille en kald øl. Allerede etter to timer og ytterligere et par øl har vi nådd konklusjonen: Nei, Peterskirken får vi ikke tid til å besøke i denne omgang. Vi er i gang.

Kirkegruppa

To av gutta kommer rett fra pilegrimsvandring til Santiago de Compostela i Spania, og utgjør kjernen i vennegjeng-fraksjonen som går under navnet "Kirkegruppa". Navnet fikk fraksjonen under en guttetur til Barcelona for en del år siden, da de overraskende brøt ut og prioriterte et besøk i Gaudis Sagrada Familia fremfor et barbesøk i gamlebyen. Kirkegruppa har da også lagt opp til et ambisiøst klerikalt program i Roma – her er et ukjent antall fristende kapeller, kirker og katedraler å besøke.

Peterskirken glapp altså. Nå står Basilica di S. Maria for tur. Den ligger i bydelen Trastevere, vest for elven Tiberen som deler byen i to. Dette skal være blant de eldste kirkene i Roma, etter all sannsynlighet bygget av pave Julius I midt på 300-tallet. Etter manges mening er den også en av de aller vakreste. Kirkegruppa leder vei gjennom Trastevere. Først gjennom et litt kjedelig område uten særlig sjarm: En transportetappe.

Men slikt krever sitt, og etter hvert som omgivelsene skifter fra bare slitent til slitent og sjarmerende, setter tørsten inn. Vi strander på et bord med rødrutete duk i en pittoresk brosteinsgate. Romerinnene – de ekte romerinnene, for i Trastevere er antallet turister på langt nær så dominerende som i mer kjente bydeler – defilerer forbi oss i en uavbrutt strøm: Selv ikke kjernen i Kirkegruppa tenker klerikale tanker over et glass rosé før lunsj.

Basilica di S. Maria

Men Kirkegruppa sneller seg inn, og vi bryter opp for videre marsj mot Basilica di S. Maria. Legenden sier at pave Callistus (217–222) skal ha blitt fengslet under keiser Aleksander Severus, og sulteforet. Han ble kastet ut av et vindu og deretter ned i en brønn – hvor Basilica di S. Maria in Trastevere nå står. Det var ingen spøk å være pave dengang, skjønner vi. Ansporet av den pavelige sulteforingen beslutter vi at det nok er tid for lunsj før vi tar kirken nærmere i øyesyn: Den skal være full av vakre mosaikkarbeider. Den er også geografisk beliggende foran en vakker piazza; Piazza di Santa Maria, som er omkranset av uterestauranter. Vi velger den mest sentrale. Og siden det er nesten 30 grader under septembersolen i Roma, bestiller vi noe kaldt og leskende å drikke før eieren, hans fetter, svoger, halvbror og tremening skjærer skinker, oster, tomater og brød og overøser oss med høylydt romersk sjarm – og rødvin.

To timer går. Man blir litt døsig av rødvin til lunsj. Og er det egentlig så farlig med den basilikaen akkurat nå?

Piazza Navona

Etter nesten å ha besøkt den etter sigende så vakre botaniske hagen Orto Botanico, krysser vi broen og forlater Trastevere – for en stakket stund. Kirkegruppa har forhåndsbestilt omvisning i den franske ambassaden (en gammel romersk villa som skal være så vakker), og forsvinner med krumme nakker og målrettet blikk.

Fem minutter senere er de tilbake; de har bommet med en time. Slikt blir man tørst av. En iskald Aperol Spritz på Piazza Navona kurerer imidlertid gruff. Vi er ikke alene her, for å si det forsiktig. September er en travel turistmåned i Roma, og de aller fleste av dem finner veien til torget som er oppført på restene etter Domitianus' sirkus fra det første århundre – Circus Agonalis, dit romerne kom for å se på sportsarrangementer. Ordet Navona (utledet av Agona) ble i sin tid innført som måleenhet på 600 fot, eller ca 180 meter, som var den mest populære distansen for kappløp i oldtidens Roma. Trolig var dette dengang det første idrettsanlegget utenfor Hellas – romerne var ikke særlig opptatt av sport. Og hvem er vel vi til å motsi dem? "When in Rome..." Istedet avstandsnyter vi synet av den berømte egyptiske obelisken ved Fontana dei Quattro Fiumi, mens vi under kyndig ledelse av Kirkegruppa planlegger vårt neste kulturelle fremstøt – nemlig mot Chiesa San Luigi dei Francesi.

Caravaggio

Lederen av Kirkegruppa er en støvel til å snuse opp verker av de klassiske mestere, og bruker stort sett alle sine ferier til å fyke rundt mellom Europas kjente og ukjente kunstgallerier. Nå setter han pekefingeren bestemt mellom rødvinsflekkene i hotellets medbragte bykart, og dikterer: – Chiesa San Luigi dei Francesi!

– Hva? vil vi vite.

– Caravaggio, snøfter vårt klerikale overhode, oppgitt over gruppens uvitenhet. Riktignok har noen av oss lest Dan Browns "Engler og demoner", hvor hovedpersonen haster rundt mellom alle Romas kirker og kapeller mens han leter etter ledetråder mot verdens undergang i de gamle mesteres kunstverker. Men det svikter i detaljkunnskapen.

Det viser seg at Chiesa San Luigi dei Francesi, eller den franske San Luigi-kirken om du vil, huser ikke mindre enn tre verker av Caravaggio: «Matteus' kallelse», «Matteus' martyrium» og «Matteus og engelen». Kirkegruppa når frem til helligheten. Vi andre går oss bort på veien, men finner trøst i et glass førsteklasses ettermiddags-Amarone i det vi antar er nabolaget.

Nesten i Colosseum

Colosseum: Her er kirkegruppa svake, og kaster inn håndkledet allerede før start. Noen av oss har imidlertid aldri tatt det berømte bygget i øyesyn, til tross for flere besøk i den Evige stad. Vi når til (den bakre enden av) den milelange køen før vi innser at et glass hvitvin nok er et smartere valg.

I likhet med et besøk i Peterskirken er også adgang til Collosseum smart å booke på nettet på forhånd, for så med utprintet billett i hånden å marsjere majestetisk rett forbi køen. Deler av den ærverdige oldtidsbygningen er under utbedring, og vi skjønner hvorfor: Enkelte av de gamle kampesteinene ser ut som om de kan vippe ut hvert øyeblikk, og selv ikke de ivrigste entusiastene ville like å se gladiatorarenaen fra undersiden av en 10 tonns steinblokk. Bedre å se den fra takbaren på det nærliggende Rèlais et Châteauhotellet vegg-i-vegg.

Og mens solen går ned over Colosseum og verdens kanskje aller vakreste by, trekker vi tilbake til bydelen Trastevere – vår personlige favoritt i Roma. Litt utenfor den sterkeste turiststrømmen, i en brosteinsgate der klesvasken henger høyt oppe mellom husene, finner vi den perfekte uterestauranten med rødrutete duk og levende lys i tomme Chiantiflasker – syv gode venner på guttetur under Romas fullmåne.

"Vi skulle tømt en sjokoladeautomat... Men vi fikk aldri tid!"