Åpenbaringen

Jeg har aldri vært vill etter champagne. Men etter å ha besøkt tre champagnehus og den storslagne katedralen i Reims, fikk jeg en sprudlende åpenbaring: Livet er kort. Kanskje ikke så dumt å tilføre det noen festbobler, mens det varer?

Jeg har aldri klart å opparbeide meg noen gudstro. Likevel legger jeg alltid turen innom moskéer, templer og katedraler om de ligger i nærheten av min sti. En viktig del av tiltrekningen er den storslagne arkitekturen; overfloden av skjønnhet – en "sløsing" med tid, penger og krefter som vi i det pietistiske og nøkterne nord gjerne lar vike for praktisk nytte og fornuftig bruk av penger og tid.

Kanskje finner jeg ikke Skaperen i gudshusene. Men jeg finner roen. Og jeg kjenner på livets forgjengelighet, og viktigheten av å nyte øyeblikket. Som jeg gjør her i katedralen i Reims, midt i det berømte området Champagne nordøst for Paris. Katedralen er en av Frankrikes viktigste gotiske kirker, bygget på 1200-tallet og fast kroningssted for de franske kongene. Når de nyeste glassmaleriene er laget av Marc Chagall, skjønner du at du befinner deg i et kulturlandskap av rang.

A propos å nyte øyeblikket: Strengt tatt er vel Champagne mer kjent for andre ting enn katedralen i Reims. Og hyggelig nok er det de verdensberømte boblene jeg er kommet hit for å nyte.

En tilfeldig suksess

De lærde strides en smule om hvordan champagne oppsto – og da snakker vi selvsagt om den sprudlende drikken, ikke landskapet (det overlater vi til de høye klerikale herrer i katedralen). Det synes imidlertid å herske bred enighet om at boblene oppsto ved en ren tilfeldighet, ved en ekstra gjæringsprosess som ikke var planlagt. Dette skjedde på 1600-tallet en gang, og det første registrerte "billedbeviset" finner vi på et maleri fra ca 1670, der de kongelige nyter et glass sprudlende vin.

I Champagne har det vært produsert vin siden romertiden, men det var først med boblene at vinen fikk sitt særpreg og berømmelse fra det 18. århundre. Vinbønder og -produsenter skjønte raskt hva de satt på med sin nye sprudlevin, og sørget for å beskytte sitt produkt: For å kunne kalle drikken en champagne, må en rekke forutsetninger være til stede. Den kanskje viktigste av disse er at vinen må være produsert i området Champagne. Og ikke nok med det: Druene må i tillegg komme fra godkjente vinåkre i Champagne. Er du vinbonde i Champagne og produserer den samme drikken på en åkerlapp som ikke er godkjent, kan du bare glemme å kalle vinen champagne.

Champagneprodusentenes interesser og rettigheter ivaretas i dag verden over av organisasjonene Comité Interprofessionel du Vin de Champagne (CIVC), og støttes også av Institut National de l’Origine et de la Qualité (INAO). Som mange arme vinbønder verden over har erfart, er dette en gjeng med ordentlige blodhunder som sporer opp ethvert forsøk på å tilsnike seg produktnavnet champagne.

Produksjonen

Champagne produseres etter litt andre prinsipper enn i de fleste andre vinproduserende områder. Her produseres det stort sett i kooperativer, der en rekke lokale vinbønder leverer druer til de ulike champagnehusene. Hus som Lanson, Bonnet og Feuilatte eier kun i svært beskjeden grad sine egne vinmarker, selv om Lanson – et av de eldste champagnehusene – faktisk har sin egen "clos" inne i selve Reims, og produserer en egen eksklusiv champagne på akkurat disse druene.

Selve produksjonen er en møysommelig og komplisert prosess, som grovt forenklet ser omtrent slik ut: Råvaren er en vanlig hvitvin, som produseres etter kjent mønster. (Blandes med litt rødvin for å lage rosé-varianten, eller også tillates skallet fra røde druer å komme i kontakt med hvitvinen). Men der den vanlige vinen går til lagring, får champagne en ekstra ladning med gjær og råvin som skaper de ettertraktede boblene. Flaskene vendes så opp ned i en gradvis manøver, slik at bunnfallet havner i flasketuten. Så fryses tuten med bunnfallet, som deretter poppes ut av flasken. Som korkes, dresses i champagnehusets "klær" og settes til lagring. Og deretter er det bare å vente – i minimum 16 eller 36 måneder, alt etter kvaliteten på flaskens innhold.

Nær Paris

Jeg besøker tre champagnehus i løpet av turen, og lærer fort at det lønner seg å spytte – om ikke i glasset, så i alle fall i dertil egnede spyttebakker. I motsatt fall går det lett galt, for vinmakerne i Champagne er mildt sagt stolte av sitt produkt og byr det velvillig frem til sine gjester. Lett lystig, men ved godt mot og med tilfredsstillende klarsyn har jeg derfor stort utbytte av den påfølgende rundturen i det vakre landskapet.

Å komme seg hit er svært enkelt: Du kommer til Reims, som er den største byen i Champagne, på halvannen time med bil fra flyplassen i Paris. Men den raskeste og enkleste transporten gjør du med supertoget: Slenger du deg på i Paris, når du Reims på en drøy halvtime! Byen Reims er vakker og akkurat passe stor. Katedralen har vi allerede besøkt, men byen har mer å by på. Blant annet en rekke hyggelige barer, brasserier og restauranter, som byr på lokale delikatesser som trøfler og... ja, nettopp: Champagne.

Vi befinner oss på en av de største slagmarkene fra 1. Verdenskrig, og sporene etter denne ser vi blant annet i flere av vinkjellerne. Hit flyktet nemlig byens borgere under de verste stridighetene, og bodde i lange perioder i de fuktige slottskjellerne. Selve landskapet er betagende vakkert med sine vide, slake daler og milde åsrygger. Seinen bukter seg gjennom landskapet, på vei mot Paris. Og strødd rundt i regionen ligger gamle, pittoreske landsbyer der jeg overraskende nok trasker rundt som eneste turist. Riktignok godt utenom sesongen, men jeg ser ikke et eneste spor etter synlig turisme i form av tradisjonelle lokkemidler mot lokale attraksjoner.

Alle druer plukkes for hånd (loven krever det) og den beste tiden å besøke Champagne er derfor under druehøstingen, hvor det syder av liv i åkrene og rundt om i landsbyene. Tiden for innhøstingen varierer noe med klimaet, og det er også regionale forskjeller fra nord til syd innen selve distriktet Champagne på grunn av temperaturforskjeller.

Champagne hele veien

Etter en dag rundt om i landsbyer og vinmarker er det på tide med middag. Som alle andre rundt meg drikker jeg selvsagt champagne gjennom hele middagen, fra forrett via hovedrett til dessert. Og snapper opp et lite triks, for deg som vil imponere: Du fyller glasset 2,5 centimeter opp, og lar skummet synke. Så fyller du glasset til det er 2/3 fullt.

Deretter er det bare å nyte...