Mon-danseren

Suwin Niyuwa flyktet over grensen fra det nordlige Burma til Thailand med familien da han var tre år gammel. I dag er han 32, og drømmer om at han en dag skal flytte hjem igjen med sin sønn.

Suwin med sin kjæreste og sønn, og noen av barna han underviser i den tradisjonelle Mon-dansen.

Mon-folket er forfulgt i Burma. Ikke nødvendigvis fysisk, men blant annet med særskilte skatter som tvinger dem vekk fra den fruktbare jorda i nord. Et ukjent antall millioner Mon bor i dag rundt om i Thailand, og jeg treffer Suwin på The River Kwai Jungle Rafts hvor han jobber som servitør, guide og danser.

– Jeg trives her i jungelen, men lengter hjem til Mon-land. Jeg er født der, og vil dø der, sier han.

Suwin er stolt av sin kulturelle arv – av dansen, litteraturen og Mon-versjonen av buddhismen. Dansen bringer han videre til barna i landsbyen ved at han hver kveld opptrer for turister, og ikke minst underviser de unge.

– Jeg elsker å jobbe her, med turistene. Men det er dansen som er mitt liv, min sjel, sier Suwin.

Mon-folket er opprinnelig jordbrukere, men en skatt på to tredeler av inntektene og pålagt salg av risen til burmesiske myndigheter til halvparten av markedspris har tvunget de fleste vekk fra jorda og inn i Thailand.

I Thailand tjener Suwin sine penger selv, men bruker lite. For målet er klart:

– Jeg sparer penger slik at jeg en dag kan vende tilbake til Mon-land i Burma med min familie. Da vil forhåpentligvis undertrykkingen av mitt folk være historie, og jeg kan jobbe som jordbruker som mine forfedre. Men dansen... dansen vil jeg aldri slutte med, sier Suwin.

Tradisjonell Mon-dans er like vakker som den er annerledes; den ledsagende musikken skjærer i ørene på oss som ikke er vant til den, men bidrar til en hel egen stemning på bambus-scenen på bambusflåten langt inne i den thailandske jungelen.